I det siste har jeg fått spørsmål fra både gjester og media om hvordan vi stiller oss til Qatar-VM. Kommer vi til å vise mesterskapet, eller skal vi boikotte? Her følger en liten redegjørelse for vårt standpunkt og tankene vi har gjort oss rundt hele problematikken.
Bohemen Sportspub ble startet i 1998 etter initiativ fra Klanen, Vålerengas supporterforening. Alle vi som jobber her, noen av oss helt fra starten, er lidenskapelig opptatt av fotball. For oss er det ikke bare en inntektskilde, men på mange måter selve livet.
Alle våre ansatte og de fleste av våre gjester har i mange år vært sterkt kritiske til hvordan FIFA har forvaltet fotball-VM. Dette begynte ikke med tildelingen av VM til Qatar. Det burde holde å minne om hvor VM ble spilt i 2018 for å illustrere hvilke horrible avgjørelser som er tatt i de høye fotballherrers fora. Russland var et elendig valg selv før de invaderte nabolandet. De fleste husker vel også kontroversene i forbindelse med VM i Sør-Afrika og Brasil, med tvangsflytting av mennesker og høyst kritikkverdige forhold i forbindelse med bygging av stadioner og annen infrastruktur til mesterskapene.
Og de som måtte tro at dette er en ny problemstilling, kan lese seg opp om Italia-VM i 1934 og Argentina-VM i 1978. Dette gjelder jo heller ikke bare VM i fotball, men snarere de fleste store internasjonale toppidrettsarrangementer. Vi lever i en verden der et mindretall av land kan sies å være fullverdige demokratier, og vi er alle en del av en verdensøkonomi som aldri har vært spesielt rettferdig. Demokratisk underskudd, urettferdighet og tilnærmet slavearbeid er en integrert del av dette systemet, og er snarere regelen enn unntaket. Og er ikke egentlig FIFA og de prosessene som foregår der bare en gjenspeiling av de politiske og økonomiske realitetene i verden? Det er en åpenbar fare i å henfalle til opportunisme, hykleri og forenklinger i en så sammensatt verden. Man skal være rimelig klartenkt og moralsk konsistent for å navigere i dette landskapet, og det er heldigvis ikke rundt bardisken på Bohemen at den kursen bestemmes.
Derimot har vi et arbeidsgiveransvar. Og vi har et ansvar overfor våre gjester om å holde liv i det vi liker å kalle fotballens tempel her i Arbeidergata. Puben har vært et viktig sosialt samlingssted for fotballentusiaster i alle aldre i snart 25 år. Slik vi ser det, er det ikke noe alternativ for oss å ikke vise VM. Slaget om dette mesterskapet er allerede tapt. Nå bør vi se fremover. Kampen om hvem som skal tildeles de største idrettsarrangementene foregår allerede innad i FIFA, UEFA og IOC, og kanskje enda viktigere, i de nasjonale forbundene.
Vi oppgir ikke verdens vakreste spill fordi noen korrupte gubber legger mesterskap til steder det ikke burde vært, men støtter kampen for at tildelingene i fremtiden foregår etter andre kriterier enn hvor store lommer FIFA-delegatene har. Av økonomiske grunner er det heller ikke noe alternativ å boikotte VM. Vi lever av å vise fotball. Én måned uten etter to år med pandemi, ville rett og slett kunne bety kroken på døra. Vi har husleie som forfaller hver måned, og vi betaler skyhøye abonnementsavgifter til distributørene for å vise fotball, uansett eventuell boikott.
Når det er sagt, så er det jo med en kraftig bismak vi dekker arrangementet, og vi kommer ikke til å markedsføre det på noen spesiell måte. Jeg klandrer ingen for å droppe å følge eller sende dette VM-et, men tenker samtidig at det både er et ganske stort privilegium, men også et minefelt, å bedrive overdreven moralsk posering i denne saken. Jeg kan heller ikke se hvordan det har noen som helst effekt på FIFA hvorvidt fotballinteresserte ser kampene hjemme eller på puben.
Skulle man på noen som helst måte vært moralsk konsistent, måtte man strengt tatt boikottet nesten all internasjonal toppidrett, for ikke å snakke om utallige fotballklubber og landslag som eies og drives av enda verre aktører. Og da ville jo livet vært fattigere. Og er det en ting som er helt sikkert, så er det at vi ikke akter å ta fra folk muligheten til å se fotball i fellesskap, uavhengig av hva som måtte foregå på den fotballpolitiske arena. Det får være opp til enhver i hvilken grad de boikotter VM, men for mange av oss er ikke denne dualiteten i fotballen noe nytt. Det er noe vi har måttet forholde oss til i alle år, og vi klarer fint å skille mellom kjærligheten til det vakre spillet og de bakenforliggende fotballpolitiske aspektene. Og det går fint an å være både politisk bevisst og på samme tid elske fotball, selv om det alltid har krevd en viss evne til å ha to tanker i hodet samtidig. Men svaret er ikke å vende fotballen ryggen. Da har man allerede tapt.
Og til dere som vil drive noe annet enn symbolpolitikk, hva med å boikotte gigantene som sponser arrangementet, for eksempel Coca Cola, Adidas og McDonald’s?